For ei uke! Vi har sydenvarme i Trøndelag. Det har preget aktivitet og matlyst. Valpene har søkt etter kalde steder inn mot murer, gravd litt groper i skyggen og kjent på hva varme heller er og blitt presentert for det våte element. Både plaskebassenget og vannsprederen var de nyfiken på. Noen ihvertfall. På det varmeste har vi fuktet de for nedkjøling.
De har sovet mye på dagen og ladet til kvelden. De brukte ei uke på å bli lei uteplassen utenfor valperommet. Det er utrolig hvor de viser at de vil ut i verden. Som i alle flokker er det noen som går i bresjen og fører an. Trapper er nå ingen hindring. De tilpasser seg fort. De sover kun på rommet nå på natta. Ellers er det uteliv hele dagen når vi er hjemme.
Lyder er det endel av både fra tog og E6. Traktorer kjører forbi plenklipperen går jevnt . Vi fortsetter med lydavspilling vi startet med. De blir fort vant.
Matlysten er ikke så stor når det er så varmt. Desto viktigere er det å gi de nok drikke. Nå har vi gått over til en blanding av geitemelk og kulturmelk med litt vann i. Drikker godt da. Plystrer til de ved hvert måltid og drikkepause. De kommer som en bisverm da! Som dere ser har vi gått over til to fat for det ble ikke nok plass rundt det ene. De vokser så utrolig fort.
De ble veid idag og de ligger på 3- 3,9 kg. Ormekur er gitt og klør klippet.
Pepsi driver avvenning og nå knurrer og markerer hun når de vil etter puppen. De fleste gir seg med det, mens andre trenger enda tydeligere språk. Hun flykter inn på rommet når  det blir for heftig eller setter seg i en stol. 🙂  Det kommer seg nok. Utfordringen er at hun også vil leike med de og det er bra men ikke når det skjer samtidig. Blir jo ikke tatt på alvor da. Vi trapper ned på maten hennes også, så etterhvert vil avvenninga gå helt av seg selv.
Vi har hatt mye besøk også denne uka samt overnattingsgjester i flere dager. Valpene har flokket seg rundt besøket og vist masse tillit og har slått seg til ro i fremmedes fang etter lekestunden.
Vi begynner å ta med en og en ut i fremmed rom etterhvert. Da vil vi se hvor tøffe de er de som er tøffest i flokken. Vi ser det varierer mye og de som var minst frampå forrige uke har nå blitt tryggere og følt mestring ved å bli kjent med nye omgivelser, og tar nå det nye de blir presentert for mer på strak arm. Det er dette som er så fasinerende med  valper, de utviker seg så fort. Kroppen får bedre koordinasjon, sansene utvikles og personligheten vises mer og mer fra dag til dag. Dette er morsomt men slitsomt. Blir godt med ferie til helga!

Snart 5 uker! NÅ begynner det virkelige arbeidet med valpene. Vi har hatt besøk av valpekjøpere ca hver annen dag for å la valpene hvile ut imellom. Nye lukter og håndtering krever sitt. Vi forsøker å gi de nye stilmuli av både lyder, gjenstander, underlag, nye steder og mye håndtering. Her klappes og knipses, synges og hostes, vi slår og banker skraper og knikker. Ikke lenge av gangen, men sånn at vi ser at de ikke bryr seg. Målet er at de fort skal komme over nye lyder når de hører det videre i livet. Vi ser de reagerer, noen mer enn andre, men aller avreagerer etter kort tid og kommer gjerne not lydkilden. Idag ble CD spilleren med lyder fra ute i den store verden satt på. Gikk fint det.

De leker mye med hverandre og fatter mer og mer interesse for leikene vi tilbyr. Ei kasse å klatre opp på må prøves, en sekk med mange lukter, ei sko (godt brukt) er ekstra interessant. Inventar som vanligvis er i et hus vil de møte etterhvert som rommene åpnes.

Vi lot de komme inn på rommet med steingolv her om dagen. Noen utpeker seg veldig ved nye muligheter til oppdagelser, andre er mer avventende. De trenger mer tid. Men de bytter litt på å være etterdiltere. Dagsformen er nok litt avgjørende.

Det er de samme som også prøvde seg ute i denne helga. Landgangen ble perfekt, men det var nytt med nedoverbakke! Men vi så mestringsopplevelsen skape umiddlebar virkning og nysgjerrigheten og oppdagelsestrangen slo inn. Av bildene ser vi to som ikke var redd for en aleneavstikker kun 3 minutter etter kontakten med jord og gress. Vi håpere på oppholdsvær framover slik at de får nye områder å utforske.

Til da får vi nøye oss med å åpne for rommet med steingolv der vi har lagt ut yogamatter og har mye spennende å by på.

Noen av valpene har såvidt hilst på de andre to voksne i trygge hender. Nyfiken på den nye hundelukta. Vi ser an hvor mye de blir involvert i oppdragelesen etterhvert.

Pepsimor gir sine valper melk fortsatt, ikke ofte men når hun gir er det mye. Hun kommer jevnlig inn på rommet sjekker ståa, rengjør litt og går igjen. Da er det selvsagt hylekor. Skulle vært interessant å hatt decibelmåler! Det er VELDIG opptatt av mors pupp fortsatt og det gjelder fortsatt å være førstemann til puppen. Det er et syn, med sugepunkt i puppen og bakbeina i bakken men ikke sterk nok rygg til en stabil posisjon. Så har du sidemann som dulter til og taket glipper. Oppigjen for å finne en ny pupp for den som var din er selvsagt opptatt nå. Lurer på om Pepsi helt vil slutte å die når de i tillegg får tenner. Tror terskelen for ubehag er forskjellig fra tispe til tispe. Noen har såvidt begynt å få tenner og om en uke spretter det vel ut på alle.

Intervallet på diegivinga har ført til at vi nå har 4 måltider med en komdinasjon av VOM puppy og oppbløtt Kaisa valpefôr. De tar det godt og magen fungerer fint. De får også et mellommåltid med spesialmelk.   Pepsi har holdt rommet reint, men nå må vi stenge henne ute for det blir rett og slett for mye og magen hennes slår krøll. Det går med fortsatt mye mat og VOM er utvilsomt best både i smak og i konsistens av det som kommer ut.

Valpene ble veid igjen for å finne vekt for beregning av ormekur. Denne skal også gis ved 6 og 8 uker. Det er jo snart en uke siden, men de største var rund 2 kg og den minste var 1,5 kg. Kloklipp står ukentlig på programmet og allerede nå er det noen som ikke vil. Men det jobber vi med. Lurt å finne rett tidspunkt som feks etter mat og leik for da er de fornøyd og vil ha noe mindre motstand. De begynner å bite på bein og i klær nå, sålangt uten tenner men vi jobber med å markere at dette ikke er greit selv med bare glatte gommene. Det blir værre om vi ikke begynner med irettesettelsene. Ei hånd over hodet og en tydelig dytt bort med et lavt NEI. De får tilbud om noe annet å bite på og tar de det blir det ros, men om de hiver seg på igjen blir det en gjentakelse med en enda tydeligere irettesettelse. De gir seg som regel da og får ros for rett oppførsel.

Som dere kan se går dagene i ett her. Uka går derfor fort og plutselig er det gått ei uke igjen!